Sider

onsdag 22. oktober 2008

Hvordan smaker egentlig isbjørn?

Det er lange dager i Hong Kong fortiden. Midt inne i den mest hektiske perioden i dette semesteret. Magnus har hatt eksamen i Kinesisk i dag, men jeg tror ikke han var overlykkelig over innsatsen. Jeg har så mange raporter og eksamener denne og neste uke at jeg føler liksom aldri at jeg får gjort nok. Men jeg ligger ikke så veldig dårlig ann, men jeg er usikker på om kvaliteten på det jeg gjør er bra nok.
Forrige uke var den en gutt fra fastlandet som tok sitt eget liv, etter å ha fått noen dårlige tilbake meldinger fra en professor hoppet han ut av et vinduet på skolen. Det er veldig trist, og like trist kunne skolen meddele at selvmords statistikken er høy blandt studenter fra fastlandet. Jeg er litt forbauset over måten dette blir håndtert på. Folk tok faktisk bilder (!!) av det avsperrede område, jeg kan ikke fatte og begripe at det kan være i noens interesse. Dagen etterpå ble det sendt ut en mail til alle studentene, der skolen kunne fortelle at de IKKE oppfordret andre til å gjøre det samme. Og heller avtale en tid med en studieveileder hvis studiene ble for tunge. Det var noen merkelige dager.

Vi er seriøse studenter og sitter nesten bare inne å leser. Jeg har faktisk begynt å bli så lys i huden at jeg nesten er gjennomsiktig. Litt iroisk siden vi er i Hong Kong og muligheten for en tur i solen er jo der. Vi har så smått begynt å planlegge julen også, vi har kjøpt oss en Lonely Planet guide og planen er Burma,Vietnam,Cambodia,Laos og Thailand:) Jeg gleder meg !! Magnus og jeg feiret at vi hadde vert sammen i 2 år nå på lørdag, og siden vi er like romantiske begge to så ble det en aldri så liten fylle kule med pizza og øl:) Så ting er som det skal iallefall her.

Jeg spiste lunch i dag på en av mine favoritt plasser og ble sittende å snakke med ei somjobber der. Hun kommer fra fastlandet og lurte veldig på om jeg ikke hadde noen bilder fra Norge. Jeg logget meg på facebook og viste henne bilder av snø og prekestolen, men hun var litt skuffet over at jeg ikke hadde noen bilder av isbjørner. For hun lurte veldig på hvordan de smakte:) Litt mortsomt syns jeg da. Ellers ingen ting nytt fra Hong Kong i denne omgang.

onsdag 15. oktober 2008

Tøffeste gjengen i markedsføringsavdelingen;)



Her er vi i gangen på skolen, nå om dagen holder vi på med en firma analyse, og lager markedsstrategier for The Flying Pan. En fantastisk koselig plass som serverer frokost døgnet rundt. Hvis du noen gang kommer til Hong Kong må du stikke innom for et deilig måltid, hyggelig betjening og bunnløse kaffekopper:) I love it. Anyway..På bidet her ser du meg som blond ( takk Gud for at den tiden er over) Italienske Sonia, Australske Hilda, Shirley fra Hong Kong, Albert fra USA, og nederst i hvitt Jacky også fra Hong Kong :)

torsdag 9. oktober 2008

Lunch tid.


Mye lesing krever god mat, her har jeg bestilt take away fra en lokal plass rett nede i gaten. Der kan du velge om du vill ha ris eller fransk brød som tilbehør, det kaller jeg luksus. Jeg prøvde noe nytt i dag, og det var faktisk ganske godt. Suppen består i tilleg til urteplanter og grønnsaker av knuste kylling føtter og okse tunger. Jeg ble overasket over smaken, det var en blanding av mange elementer og med et hint av trønder sodd smak:) Ikke så verst, selv om konsistensen på tungen var litt merkelig. Billig var det også, rundt 30 kroner for suppe, brød og drikke.

søndag 5. oktober 2008

Aldri en reise uten...

En tur til akutt mottaket. Det var med et flaut uhell jeg greide a svelge en tannpirker i går kveld. Jeg tenkte den ville skli igjennom og prøvde å ikke tenke på den stikkende smerten i halsen. OK jeg vet det er helt utrolig dumt å klare å gjøre noe sånt, men det var faktisk et uhell. Et uhell som inneholdt et nys og hosting og litt vann og selvfølgelig den berømte tannpirkeren. Anyway... Det gikk noen timer og etter en MSN samtale med Kathrine kunne hun konstatere at dette ikke var bra. Dette var hennes diagnose: TRE ER IKKE FORDØYELIG; DEN KOMMER TIL Å STIKKE HULL PÅ MAGESEKKEN OG RIVE I STYKKER TARMENE DINE- KOM DEG TIL LEGEN. Kathrine har nemmelig fulgt nøye med på Akutten på TV3 og forlangte etter vert at jeg ringte en lege. Etter mye frem og tilbake fikk jeg bekreftet at det faktisk var nødvendig med et lite legebesøk. Stakkars Magnus, var ikke så veldig blid på meg, og strengt talt så var jeg ikke så veldig blid på meg jeg heller.

Så begynte morroa,det var dødsflaut å forklare dette til legen. Men han har forbausende forståelsesfull og kunne fortelle at folk stadigvekk klarte å svelge verre ting en dette. Den lokale legevakten var rimelig primitiv og ikke akkurat nyvasket, men herregud for en effektivitet.

1. Jeg registrerte meg i luka og betale 85 kroner
2. Bang! så hadde de målt tempratur, puls og veid meg
3. Før jeg viste ordet av det ble det sprayet en bedøvelses spray ned i halsen min og en plast tube ble kjørt ned i spiserøret.
4. Jeg ble dratt med inn på et røntgen rom, der de dro av meg smykker og holdt meg fast intill veggen til bilde ble tatt. ( jeg ville faktisk stått i ro frivillig)
5. Full fart ut til legen igjen
6 Diagnose: Sår og rifter i halsen , tannpirkeren hadde knekt og ville bli førdøyd ved hjelp av en pille.

Hele seansen tok 20 minutter. Snakk om en utavdegsjælopplevelse.

Akutt mottaket i Hong Kong er billig og effektivt. Lurer på hva jeg skal teste ut neste uke? Noen forslag? ;)

fredag 26. september 2008

Hva skjer?

I dag har jeg ledet min første markedsføring research gruppe, jeg var usedvanlig dårlig forbredt, men det gikk ganske bra:) Det er som min polske medstudent alltid sier til meg mandags morgen. Det kunne vært verre!

Hvis jeg tror jeg har mye å gjøre så kan jeg jo bare ta en titt på Magnus sin lese liste ! herregud... Jeg har vist ikke så mye jeg skulle ha sagt hehe.

Magnus tar :

The search for modern China
Mandarin
Perspectives on Chinese studies
The Hu Jintao/Wen Jiabao administration
Cross strait relations

Så sånn er det !! :)

Ellers så er fortsatt alt bra her i Hong Kong, cant really say..... Nothing important happened today....

torsdag 25. september 2008

Ipod

My dearest Ipod Embla – it’s all so quiet, it`s all so still.
I am usually not that kind of person who gets attached to my things. I fall in love with beautiful places and I highly appreciate spending time with other people and with my friends. But things have been different with my Ipod Embla, That silver colored small thing has almost been a kind of extension to my personality. Or maybe just like a friend. I loved her so much, she would follow me every step of the way, and together we have travelled the world. When ever I am feeling down she would play happy music, she helped me trough a broken heart, and even to find love. All the long runs we have taken together, I have made the most important decisions in my life with Embla by my side.
Embla and myself has been trough some good times, but off course we had our ups and downs, I have been insanely mad sometimes, especially when she runes out of power when I had a long way home. And a few time she was not even a slightly interested in corporation. But I realize now that I have done some mistakes to, so I am sorry Embla for not updating you as often as I should have. And maybe I should have run some anti virus programs once in a while. I would have if I could do it all again.
It all started a few weeks ago, Embla was acting weird and she could not list the music anymore, but I did not care. I loved her despite her small faults; I even had to charge her twice as often. She had a few injuries as well, but she was still so full of music, she played everything from Aerosmith to opera, to Jan Teigen to Bjork. If I only had known she was playing her last song.
There was a rainstorm in Hong Kong today, and even though I held her close to me, inside my so called water proof Haglofs jacket, she got soaking wet. And her old electronics could not take it. I heard the tones getting blurrier as I tried to dry her, and begging her to still fill my life with music. But it was too late. I am now taking you to a place where you can be properly recycled. And I guess I have to learn about how to use my music phone. Well anyway I will never forget the last song you played for me.
A whole lot of love – Led zeppelins
Thank you

Typhoon igjen.

Denne uken var det typhoonen Hagiput som raste over Hong Kong. Det er ventet en neste uke også, Håper ikke den kommer på onsdag, det er nemmlig kinas national dag, og vi har tenkt oss opp i høyden på Viktoria Peak. Stemningen blir så lummer og rar når typhoonene kommer, det blir klamt og gatene er nesten folketomme. Du hører bare masse stille lyder, som et slags underjordisk språk. Vinden suser stille og mystisk rundt oss og det er alltid noen som beveger seg respektfult hjemover. Folk her er vant til det, og alt går i rutine men alikevell så er det en svak undertone av folks frykt for at noen nære skal bli skadet. For det skjer nesten hver eneste gang, at noen mister en av sine nermeste.Det har jo selvfølgelig mye å si hvor man bor og hvordan man forholder seg til varslene. Vi var nok hakke tøffere denne gangen en første gangen, men vi er nok blandt de tryggeste her vi bor. Gata vår ble fylt med vann og vi mistet et par forelesninger, men utenom det så har ikke den sterke vinden noen ting og si for oss. Men jeg syns det er litt trist og rart at så mange, meg inkludert håper at tyhponen varer litt lengere bare så vi kan slippe noen enkle forpliktelser og kanskje sove litt lengere. For vi sover jo godt sant? I den tryggeste gata i byen.

torsdag 18. september 2008

tirsdag 16. september 2008

4 uker i HK

Da har det snart gått fir uker og vi koser oss masse. Vi har kommet i gang med skole og fag og har begynt å bli kjent rundt i områdene her. Det har nettop vert Mid Automn Festival, eller Moonkake Festival som det også blir kaldt her. Denne tradisjonen feires i hele Sør-Øst Asia, de feirer at det er fullmåne og at månen står i en spesiell posisjon. Dette er blandt de viktigste festivalene i Kina. Månefestivalen og Kinesisk nyttår som er i februar er de to viktigste, og de feires skikkelig.
Vi var litt skuffet over at det ikke var noe fyrverkeri, men det var masse lanterner lys og underholdning. Dette året er rotte år, så det var laget en masse med rotte skulpturer og andre ting. Vi fikk også en liten flashback from the 90s her .... Glowstick... Yes de fantes i alle varianter og jeg fikk meg øredobber og armbånd i selvlusene gult hehe. Og så vår det jo måne kakene. De er laget av Lotus-mel.. mmm Kjempegodt. Det er mat man spiser med venner og familie for å feire månefestivalen og symbolisere at det er slutt på sommeren og sommerens harde arbeid på jordene.

Måne festivalen er over for i år og vi er i full gang med lesingen igjen. Jeg tar 5 fag dette semesteret
Creativity and Problem solving in Marketing
Marketing Research
Principles of Marketing
International Marketing
Fundamentals of Public Relations
Det er ganske mye å gjøre I alle fagene men det er veldig intresant og nyttig. Så jeg håper det går bra.
Magnus har begynt med Kinesisken sin og det går veldig bra. Jeg fikk ikke ta Mandarin i år så jeg får se til neste år heller

onsdag 3. september 2008

Gratulerer med dagen Marit!!!!!!!

Det skulle være svært så vannskelig å få snakket sammen med tidsforskjeller og mobiler som ikke får sendt til hverandre. Så håper du får lest bloggen:) Gratulerer med dagen!!! Håper der ble masse kaker å presanger!!!! VI gleder oss til du og din kjære kommer på besøk:D

Lov u

onsdag 3 semptember..

ROTTE...................

Jeg tråkket på en rotte inne i et lite smug. Den var diger men jeg så den ikke før det var for sent. Jeg hørte den knakk under sandalen og en hylende skrikelyd som ganske fort ble overdøvet av av en enda mer hylende jente lyd. Den beit til. Men heldigvis ødela den bare buksebenet og lagde så vidt en liten skrape i foten. Nå er jeg glad for at jeg valgte langbukse i 30 grader i dag...
Jeg kan tenke meg det så rimelig dumt ut hele greie. Jeg var ikke akkurat blid akkurat da. Stakkars Magnus han turte ikke en gang å le av meg:)

mandag 1. september 2008

Første skoledag....

Første dag med forelesninger å masse å sette seg inn i . Er dødssliten og varm. Har feber og er gjenerelt ikke helt frisk. Vert ute nå å kjøpt noe Paracet lignende eller no. Burde nok lært oss litt mere kinesisk før sånne ting skal handles, men vi satser på det dreper feberen og at jeg er klar som et egg igjen i morgen tidlig. I dag har vi planlagt å reise opp til Victoria Peak, som er kåret til verdens fineste, vakreste sted og utkikks post. Der kan du enten gå opp eller ta trikken opp, vi skal nok gå det er ca like langt som opp på Prekestolen, bare at det er litt varmere her kan du si. Men vi har godt av litt trim etter all Dim Sum og annen god mat de har her. Så hva skal vi gjøre på verdens vakreste plass? shoppe, spise, slappe av. Tror det blir en fantastisk tur opp dit. Håper vi får reist op snart.

Nå må jeg komme meg i seng, skal grytidlig opp å jobbe med litt Marketing Research. Jeg fatter ikke hvordan det skal bli tid til å lese alt. Men det det går nok bra, det sier i allefall Magnus...:)

søndag 31. august 2008

Politisk valg i Hong Kong I september. Politikerene driver valg kampanjer.
Midt høst eller månekake festival som det også blir kalt.
Inngangen til City University of Hong Kong :) Dette er kalt sirkel plassen.

En typisk lørdag etter middag i gatene. Helt sinnsykt mye folk..
Her er jeg på universitets området. Alle gjennomgangene i området rundt er formet som nøkkel hull.

Immigration.


Vi hadde prøvd i to dager å komme inn i køen til Immigrations kontoret. Men hver gang i kom fikk vi beskjed at dags kvoten var fylt opp. Så torsdag 28.08.08 sto vi opp 4.30 kom oss av gårde tidlig for å rekke det. For å bo i Hong Kong må man ha et Hong Kong ID-Card. Som fungerer nesten som et pass. Det var ikke bare vi som trengte dette kortet i dag heller. Sammen med tusenvis av Indonesiske og Filipinske jenter og et par lokale som trengte en fornyelse, ble vi etter en times venting ført inn i det jeg tror må være det eneste rommmer i HK uten air condition. Her sto vi som sild i tønner i 3 timer. Det var opp i mot 40 grader,vi fikk ikke lov til å sitte eller flytte på oss. Så da sto vi der da, det var så varmt og folk ble dårlig. Noen hadde tatt med seg vann og mat. Vi hadde vert innom en 24/7 Starbucks å handlet så det var ikke noe synd på oss i grunn. Men det var grusomt å stå der og ikke minst å se alle de menneskene som gjør dette for å få jobbe som vaske hjelp i HK. Etter noen timer i kø ble vi ført opp noen etasjer nøye fulgt med av vakter. Det ble en del kø ståing og venting men det var i allefall air condition der oppe, å stoler å sitte på.
Magnus fikk sitt ID card med en gang. Jeg fikk ikke. Jeg må vente til Januar og gjøre dette en gang til.. Jaja- sånn er livet.. Tror jeg skal kjøpe inn en haug med vann flasker å dele ut til de som står i kø en dag. Det er jo ikke alle som er forbredt på å stå sånn i timesvis.

onsdag 27. august 2008

Noen bilder

Flyet fra London
Gata vi bor i.
Frosker ved inngangen tin en resturant...
Bilde tatt fra båt.
Magnus i Parken ved Universitetet.

MTR.

I dag er det akkurat en uke siden vi kom til Hong Kong. Tiden har gått fort samtidig som vi har rukket å gjøre masse. Jeg har til og med klart å komme meg til skolen selv, med MTR altså undergrunds banen. I dag har jeg knekt koden. Det som virket ganske umulig for en vanlig dødlig som meg, ble helt oppklart i dag. Det er ca en halvtime med to togbytter for å komme til Universitetet. Først så er det bare å finne en nedgang til MRT, så må du selvfølgelig vite hvor du skal og hvilke baner som har bytte stasjoner. Dette er indelt i etasjer, tallkoder fargekoder og boksavkoder. Først må du vite fargene på banen, så tall koden for å finne etasjen. Så må du vite hvor du skal når du skal ut så bokstavkoden kan vise deg til rett utgang. Det er nemlig 5 utganger på hver stasjon. Du finner også alle farge kodene i hver etasje, så det er viktig å vite hvilken vei togene går. Og hvilken kode toget har til hvilken farge. Når du vet og forstår alt dette, er det bare å trenge deg igjennom en 4-5 millioner andre mennesker - vips så er du fremme.

Veldig oppklarende ikke sant?

Det er en hel verden under bakken. Du har alle slags butikker, resturanter og cafeer. Egentlig så er det bare tull å bevege seg på bakke nivå i det hele tatt.

søndag 24. august 2008

Visum fornyelses tur til Macau.

Da stormen var over sto vi klare til å reise med båten over til Macau. Formålet var å aktivere student visumet, men det er klart vi må spille litt når vi er i Asias Las Vegas. Magnus er ikke en gambler, han røyker sigar og drikker øl mens jeg derimot eier ingen grenser. Det var stilig å se Macau fra båten når det var mørkt. Millioner av neonskilt, blinkende lys og musikk overalt. Dette er stedet folk reiser for å gamble og det var masse rike mennesker som brukte en formue. Det var kjempe gøy, men båtturen var litt bølgete.

Det var godt å komme tilbake til Hong Kong. Vi begynner å bli litt husvarme her i den merkelige leiligheten vår. Vi tok en liten shopping runde på Ict når vi kom tilbake. Gucci, Prada, Mulberry, Luis vuitton, osv osv osv.. Jeg fant Zara og Mango og fant noen bukser å litt sånt.

Når det gjelder mat så har det blitt en del vestlig hittil, men når jeg får ledningen til kamera mitt skal jeg legge ut bilde av Magnus som prøver å smake på kokte grisetarmer. Det er vist helt vanlig og selges på vert gatehjørnet.

Det er vell ikke så mye mere som har skjedd, annet enn at stranden er stengt pga mye hai og vi har hilst på naboen vår Arne. Vi fant posten nede i gangen å trodde med en gang at dette er sikkert en nordmann. Vi banket på for å hilde på, og Arne er en hyggelig mann. Foreldere til Arne er fra Holland, han er født i Sverige men oppvokst i Japan. Han har utdannelsen fra Australia og har jobbet noen år i Taiwan.... Det er i allefall hyggelig å ha hilst på den hvite japanske naboen vår, Arne.

NÅ skal vi til Hollywood road å se på utstoppede kjendiser og kikke litt på markedene rundt der. Kanskje vi får kjøpt oss noen mobiltelefoner. Jeg har vert uten snart en uke. Jeg har fantom ringinger fra vesken nå.

fredag 22. august 2008

Endelig på plass i Hong Kong

Da er vi endelig fremme, etter en lang og ubehagelig flytur. Det var utrolig enkelt, nesten litt skremmende enkelt å komme inn i landet. Immigrasjons folka lot oss rase forbi. Etter en smoothie på flyplassen og en togtur med MRT systemet var vi inne i byen. Alt var helt overveldene, gigantiske byggninger så langt du kan se, skyskraper på skyskraper og en haug med folk og butikker. Vi treffer Mario, husverten vår som umulig kan ha vert mer en 1 meter høy. Mario insisterte på å bære kofferten min opp de endeløse lange trappene. Leilgheten var et sjokk. Men etter et par dager så er det ikke så ille alikevell. Hvem treger vell å ha det helt rent? eller hvem trenger vell et kjøkken? Det er kanskje ikke så ille å ha toalettet inne i dusjen? Neida, vi trives som plommen i egget, iallefall etter vi har fortrengt høy husleie og et par andre ting.

I dag skulle vi egentlig vert i Macao å gamblet med budgjettet til Magnus;) Men vi ble holdt igjen av en Thypoon. Vi er heldig med plasseringen vår i allefall, de store byggene forran oss har gitt oss le for mesteparten. Det er ikke så gøy å våkne å se at hele byen er stengt og gatene er tomme. Stormen har fått navnet Nuri, og vi er annbefalt å holde oss inne, og unna vinduene. Butikken nær oss hadde åpent i noen timer i formiddag, så vi har kjøpt inn vann og mat så for vår del er det ingen krise. Nuri har gjort skader på flere byggninger et par kilometer herfra og det er rapportert 9 skada mennesker. I phillipinene er 7 meldt døde etter Nuri.

Nå skal vi bevege oss på utsiden en liten tur å sjekke forholdene. Skal få lagt ut noen bilder snart!