Da er vi endelig fremme, etter en lang og ubehagelig flytur. Det var utrolig enkelt, nesten litt skremmende enkelt å komme inn i landet. Immigrasjons folka lot oss rase forbi. Etter en smoothie på flyplassen og en togtur med MRT systemet var vi inne i byen. Alt var helt overveldene, gigantiske byggninger så langt du kan se, skyskraper på skyskraper og en haug med folk og butikker. Vi treffer Mario, husverten vår som umulig kan ha vert mer en 1 meter høy. Mario insisterte på å bære kofferten min opp de endeløse lange trappene. Leilgheten var et sjokk. Men etter et par dager så er det ikke så ille alikevell. Hvem treger vell å ha det helt rent? eller hvem trenger vell et kjøkken? Det er kanskje ikke så ille å ha toalettet inne i dusjen? Neida, vi trives som plommen i egget, iallefall etter vi har fortrengt høy husleie og et par andre ting.
I dag skulle vi egentlig vert i Macao å gamblet med budgjettet til Magnus;) Men vi ble holdt igjen av en Thypoon. Vi er heldig med plasseringen vår i allefall, de store byggene forran oss har gitt oss le for mesteparten. Det er ikke så gøy å våkne å se at hele byen er stengt og gatene er tomme. Stormen har fått navnet Nuri, og vi er annbefalt å holde oss inne, og unna vinduene. Butikken nær oss hadde åpent i noen timer i formiddag, så vi har kjøpt inn vann og mat så for vår del er det ingen krise. Nuri har gjort skader på flere byggninger et par kilometer herfra og det er rapportert 9 skada mennesker. I phillipinene er 7 meldt døde etter Nuri.
Nå skal vi bevege oss på utsiden en liten tur å sjekke forholdene. Skal få lagt ut noen bilder snart!
1 kommentar:
Åh, så gøy å lese! Og Emil syns det var veldig kult at husverten heter Mario :-D
Godt at dere slapp unna typhoonen, høres ut som noe skumle greier.
Gleder meg til å lese fortsettelsen her! :-)
Klem
Legg inn en kommentar