Typhoon igjen.

Denne uken var det typhoonen Hagiput som raste over Hong Kong. Det er ventet en neste uke også, Håper ikke den kommer på onsdag, det er nemmlig kinas national dag, og vi har tenkt oss opp i høyden på Viktoria Peak. Stemningen blir så lummer og rar når typhoonene kommer, det blir klamt og gatene er nesten folketomme. Du hører bare masse stille lyder, som et slags underjordisk språk. Vinden suser stille og mystisk rundt oss og det er alltid noen som beveger seg respektfult hjemover. Folk her er vant til det, og alt går i rutine men alikevell så er det en svak undertone av folks frykt for at noen nære skal bli skadet. For det skjer nesten hver eneste gang, at noen mister en av sine nermeste.Det har jo selvfølgelig mye å si hvor man bor og hvordan man forholder seg til varslene. Vi var nok hakke tøffere denne gangen en første gangen, men vi er nok blandt de tryggeste her vi bor. Gata vår ble fylt med vann og vi mistet et par forelesninger, men utenom det så har ikke den sterke vinden noen ting og si for oss. Men jeg syns det er litt trist og rart at så mange, meg inkludert håper at tyhponen varer litt lengere bare så vi kan slippe noen enkle forpliktelser og kanskje sove litt lengere. For vi sover jo godt sant? I den tryggeste gata i byen.